Tingtradisjon i det globale – dialog og samhandling i konfliktområde. Norge og internasjonal mekling.
Innlegg ved en representant fra stortinget. Dag 2/sesjon 4 – kl. 13.45.
Innlegg ved en representant fra stortinget. Dag 2/sesjon 4 – kl. 13.45.
Av Bård Frydenlund – Direktør for Eidsvoll 1814, Norges grunnlovsmuseum. Hendelsene i 1814 markerte et tydelig brudd i norsk historie med Grunnloven som den viktigste
Av John Ragnar Myking – professor emeritus i historie , Høgskolen på Vestlandet. Bygdetinget på 1600- og 1700-talet hadde mange funksjonar. Der vart det avsagt
Av Ola Svensson – Fil. dr, arkeolog och språkvetare, ortnamnsutredare v/Lantmäteriets ortnamnsfunktion, För att skilja rättsutövning från godtyckligt maktmissbruk krävs bland annat institutioner och mer
Av Randi B. Wæedahl – professor i middelalderhistorie ved NTNU. Selv om både landskapslovene og Landsloven hadde som utgangpunkt at far, ektemann eller nære mannlige
Av Magne Njåstad – professor i historie ved NTNU. Tingordningen og lovverket medfører et sentralt element av kontinuitet mellom høymiddelalder og tidlig nytid. Den lokale
Av Else Mundal – Professor Emerita, Norrøn filologi, Universitetet i Bergen Forholdet mellom kongemakt og ting, individ og ætt var i endring gjennom heile perioden
Av Miriam Tveit – førsteamanuensis i historie ved Nord universitet i Bodø. Hvordan fungerte lagtinget for Eidsiva lagdømme etter utgivelsen av landsloven i 1274? Lovreformene
Av Brage Hatløy – postdoktor ved Universitetet i Bergen Kong Magnus 6 Håkonsson Lagabøte (1238–1280, konge frå 1263) gav Landslova i 1274. Noreg var frå
Av Alexandra Sanmark – professor ved Universitu of the Highlands and Island. I det här föredraget kommer jag att undersöka tingets roll i det fornnordiska