Traktorstallen på Eidsvoll Verk var fullsatt da Iben Lorentzen Sandbu og Isak Landstad åpnet utstillingen Miserabiles Personae fredag ettermiddag. Utstillingen er en visuell markering av kong Magnus Lagabøtes landslov av…
Innlegg ved en representant fra stortinget. Dag 2/sesjon 4 - kl. 13.45.
Av Bård Frydenlund - Direktør for Eidsvoll 1814, Norges grunnlovsmuseum. Hendelsene i 1814 markerte et tydelig brudd i norsk historie med Grunnloven som den viktigste – fra å være del…
Av John Ragnar Myking - professor emeritus i historie , Høgskolen på Vestlandet. Bygdetinget på 1600- og 1700-talet hadde mange funksjonar. Der vart det avsagt dommar og kravd inn skattar,…
Av Ola Svensson - Fil. dr, arkeolog och språkvetare, ortnamnsutredare v/Lantmäteriets ortnamnsfunktion, För att skilja rättsutövning från godtyckligt maktmissbruk krävs bland annat institutioner och mer eller mindre ritualiserade, i viss…
Av Randi B. Wæedahl - professor i middelalderhistorie ved NTNU. Selv om både landskapslovene og Landsloven hadde som utgangpunkt at far, ektemann eller nære mannlige slektninger skulle være ansvarlige for…
Av Magne Njåstad - professor i historie ved NTNU. Tingordningen og lovverket medfører et sentralt element av kontinuitet mellom høymiddelalder og tidlig nytid. Den lokale tingordningen bestod i teorien nokså…
Av Else Mundal - Professor Emerita, Norrøn filologi, Universitetet i Bergen Forholdet mellom kongemakt og ting, individ og ætt var i endring gjennom heile perioden landskapslovene gjev eit bilete av.…
Av Miriam Tveit - førsteamanuensis i historie ved Nord universitet i Bodø. Hvordan fungerte lagtinget for Eidsiva lagdømme etter utgivelsen av landsloven i 1274? Lovreformene sist på 1200-tallet endret lagtingene…
Av Brage Hatløy - postdoktor ved Universitetet i Bergen Kong Magnus 6 Håkonsson Lagabøte (1238–1280, konge frå 1263) gav Landslova i 1274. Noreg var frå gamalt av delt i fire…