17, juni 1022 satte Olav Haraldsson Eidsivatinget på Eid. Tinget fikk navnet «Heidsivisthing» etter Heidsær som var datidens navn på Mjøsa.  Eidsivatinget skulle få stor betydning for det indre østlandsområdet og dekket på det største 12 distrikter fra Lesja i nord til Numedal i sør, fra Lom i vest til Särna i Sverige i øst.

Jubileet inngår som et av flere tusenårsjubiléer i perioden fram til Olsok i 2030 da det er klart for et nasjonalt tusenårsjubiléum. 1030 er et av de mest symbolsterke årstallene i norsk historie. Olav Haraldssons fall i slaget på Stiklestad og helgenkåringen i Nidaros året etter, fikk dyptgripende konsekvenser for det norske riket. 1030 kan beskrives som et vendepunkt med en virkningshistorie som det norske samfunnet fortsatt bygger på.

I 2030 kan vi derfor feire at Norge har bestått som rike i tusen år. en begivenhet som skulle få gjennomgripende konsekvenser for utviklingen av rettsstaten Norge.

1000 år

Landslovjubileet 2024 / Nasjonalbiblioteket 1. februar 2024 – 14. september 2024

Utstilling
Utstillinga Med lova i hand: Magnus Lagabøtes Landslov, 1274–2024 blir ein sjeldan moglegheit til å møte mellomalderen på nært hald. For fyrste gong har vi samla eineståande handskrivne bøker laga i Noreg i mellomalderen, som hittil har vore i utanlandske samlingar.

Frå 1. februar til 14. september gjer vi denne gløymde delen av norsk kulturhistorie tilgjengeleg for publikum i Noreg.

LES MER »

Se flere aktuelle saker her