Historien
Det var en gang, at kong Sigurd vilde ride fra gaarden og det ikke var nogen hjemme paa gaarden; han bød da sin stesøn Olav at sadle en hest for sig. Olav gik til gede-huset, tog der den største buk, leiede den hjem og lagde kongens sadel paa, gik saa og sagde til ham, at han havde gjort skydsen rede for ham.
Kulturarv
Olav ble født i år 995 på Ringerike ifølge Snorres kongesagaer. Andre kilder opererer med 993 som fødselsår. Foreldre var Åsta Gudbrandsdatter og Harald Grenske som var oldebarn til Harald Hårfagre. Dette ga Olav arverett til kongemakten.
Vi snakker ofte om vår “Kulturarv”. Hva er egentlig kulturarv? Wikipedia sier det slik: “Kulturarv kan sies å være hele den historiske plattformen samfunnet står på. Begrepet er en samlebetegnelse for materiell og immateriell kultur. Eksempler på kulturarv kan være nye og gamle kulturminner, mat, musikk, kunst, litteratur, dans og håndverk.”
I vår sammenheng snevrer vi inn begrepet en god del og fokuserer på de forholdene som har med utviklingen av rettssamfunnet å gjøre. Så kan man sikkert si at alle forhold over tid virker inn på samfunnsutviklingen på en eller annen måte. Rettskulturen påvirkes vel også av all informasjon og endres over tid som en følge av dette.
Historien forteller ikke mye om den vanlige borgeren. Det er stort sett konger, storfolk og andre som har utmerket seg spesielt, som får sagalitteraturens spalteplass. Vi vil særlig fokusere på noen sentrale historiske personer som ved sitt virke endret premissene for livet til folk.
Fra tidlige tider la sedvanerett, folkestyre og medbestemmelse grunnlag for lovgivning og rettspraksis. Etter hvert tilførte overgangen fra troen på Odin og Tor til kristendommen nye dimensjoner til etikk og moral. Dette var naturligvis også avgjørende for hvordan samfunnet utviklet seg og hvilke verdier som ble styrende for land og folk.
Vi finner flere av de sentrale historiske personene i Norges kongerekke: Harald Hårfagre samlet Norge, og hans etterfølgere la grunnlag for nasjonen: Håkon den Gode, Olav Haraldsson – den hellige, Håkon Håkonsson, Magnus Håkonsson – Lagabøte, for å nevne noen svært betydningsfulle.Danskestyret med enevoldstid hadde kuet den norske staten fra 1300-tallet til Napoleons nederlag da frihetsrenessansen tvang fram endringer. Med blant annet grunnloven vokste norsk identitet og nasjonal bevissthet raskt fram.I dag tar mange frihet og demokratiske verdier for gitt. Dessverre viser enkelte undersøkelser at en økende del av norsk ungdom ikke lenger ser på demokrati som viktig. Å kjenne vår kulturarv og hvilke verdier som er videreført ned gjennom historien blir viktigere og viktigere. Å trekke de lange linjene for å forstå bakgrunner til at vi i dag kan ha et levende demokrati, er en forutsetning for å kunne beskytte de samme verdiene mot angrep. “Den som ikke dyrker sine røtter, har heller ingen vekst.” (Friedensreich Hundertwasser)