- Dette ble over all forventning vellykket, sier Rolf Anker Thon etter to dagers fagseminar om norsk rettshistorie fra middelalderen, fram til i dag og inn i den digitale framtida.…
Innlegg ved en representant fra stortinget. Dag 2/sesjon 4 - kl. 13.45.
Av Bård Frydenlund - Direktør for Eidsvoll 1814, Norges grunnlovsmuseum. Hendelsene i 1814 markerte et tydelig brudd i norsk historie med Grunnloven som den viktigste – fra å være del…
Av John Ragnar Myking - professor emeritus i historie , Høgskolen på Vestlandet. Bygdetinget på 1600- og 1700-talet hadde mange funksjonar. Der vart det avsagt dommar og kravd inn skattar,…
Av Ola Svensson - Fil. dr, arkeolog och språkvetare, ortnamnsutredare v/Lantmäteriets ortnamnsfunktion, För att skilja rättsutövning från godtyckligt maktmissbruk krävs bland annat institutioner och mer eller mindre ritualiserade, i viss…
Av Randi B. Wæedahl - professor i middelalderhistorie ved NTNU. Selv om både landskapslovene og Landsloven hadde som utgangpunkt at far, ektemann eller nære mannlige slektninger skulle være ansvarlige for…
Av Magne Njåstad - professor i historie ved NTNU. Tingordningen og lovverket medfører et sentralt element av kontinuitet mellom høymiddelalder og tidlig nytid. Den lokale tingordningen bestod i teorien nokså…
Av Else Mundal - Professor Emerita, Norrøn filologi, Universitetet i Bergen Forholdet mellom kongemakt og ting, individ og ætt var i endring gjennom heile perioden landskapslovene gjev eit bilete av.…
Av Miriam Tveit - førsteamanuensis i historie ved Nord universitet i Bodø. Hvordan fungerte lagtinget for Eidsiva lagdømme etter utgivelsen av landsloven i 1274? Lovreformene sist på 1200-tallet endret lagtingene…
Av Brage Hatløy - postdoktor ved Universitetet i Bergen Kong Magnus 6 Håkonsson Lagabøte (1238–1280, konge frå 1263) gav Landslova i 1274. Noreg var frå gamalt av delt i fire…