Folkestyre

Etter hvert ble også verdier fra kristendommen bygd inn i lovverket for videreutviklingen av norsk rettsstat og rettskultur. Åsatru og hevn som konfliktløser forsvant. I Magnus Lagabøte sin landslov fra 1274 ser vi dette tydelig. Det er interessant å registrere at denne Landsloven fikk stor oppmerksomhet i Europa og var i bruk helt fram mot det danske eneveldet i Norge. Den ga også stor inspirasjon til grunnlovsmennene i 1814.

Norge er stolt av sine verdier – fra ytringsfrihet til medborgerskap og sosialt ansvar for hverandre. Slike verdier har blitt en fundamental og selvfølgelig del av vår identitet og kultur. Feiringen av Eidsivatingets 1000 år er en feiring og bevisstgjøring av betingelsene for vårt demokrati med perspektiv langt ut over selve jubileet.

Betydningen av å formidle dette forsterkes når vi i dag ser hvordan verdiene og demokratiet er under press og utfordres fra mange kanter.

I den gamle Tingkulturen ble det etablert et folkestyre hvor våre lover og vår rettskultur ble skapt nedenfra – dvs fra folket selv. Ikke ovenfra – fra en konge, keiser eller pave som bestemte at: «Dette er loven jeg gir. Den må du følge!» Oppgaver og mål I Eidsivatingets 1000-årsprosjekt jobber vi for å trekke de lange linjene i utviklingen av vår rettsstat og rettskultur. Vi jobber for å bevisstgjøre «tingkulturens» rolle og viktighet for vår nåværende identitet, rettsstat og ikke minst rettskultur. Selv om denne kulturarven er immateriell, er den tydelig manifestert ved de konkrete middelaldertingene i Norge, som Eidsivatinget, Frostatinget, Gulatinget og Borgartinget.

I den pågående regionsreformen kan slike Tingsteder være solide lysende «fyrtårn» for felles identitet og lokal stolthet. Midt i heltedyrkingen og eventyrene knyttet til vikingtiden må vi ikke glemme at borgerne i vikingtiden var samfunnsbyggere som la grunnlaget for vårt demokrati.