Mange tror at Eidsivatinget var en «Eidsvoll-sak». Eidsivatinget besto imidlertid trolig av 12 distrikter og dekket 5 av dagens norske fylker: Oppland, Hedmark, Akershus, Buskerud og Øvre Telemark med Numedal (se tingstedbrosjyren sidene 4-5, grått område).
De tolv distriktene var:
Romerike, Ringerike, Land, Hadeland, Tverrdalene (Sigdal, Modum, Krødsherad), Øvre Telemark (med Numedal), Hedmark, Alvdalene (Østerdalen og deler av dagens Sverige (øst til Särna)), Gudbrandsdalen, Lom, Lesja og Toten.
Professor Frode Iversen ved Kulturhistorisk museum, UiO, skriver følgende:
«Beleggene for dette finnes i Historia Norvegie ca 1150-75 som nevner 12 provinser (men der bare noen få er navngitt) og dessuten et skaldekvad fra begynnelsen av 1000-tallet som nevner 11 ledere i Opplanda som forhandlet med kong Olav som selv kontrollerte Ringerike = 12 områder. Likevel er det noe usikkert hvilke 12 provinser det dreier seg om. De som jeg har nevnt ovenfor er mitt forslag publisert i 2015 og 2017. Det er nokså sammenfallende med Gustav Storm sitt forslag, med noen små justeringer.
Etter Ribbungopprøret og Sigurd Ribbungs fall i 1226, falt den sørvestre delen av rettsområdet ut. I 1260 årene, eller noe senere, var disse delene koblet til Oslo, Tønsberg og Skien. Eidsivatingslagen slik vi kjenner den fra landsloven av 1274 – der delegatområdene nevnes – var dermed mindre enn Eidsivatingslagen omkring 1200. Det finnes slik to alternativer: et eldre større Eidsivatingsområde, som nevnt ovenfor, og et yngre, noe mindre område der Ringerike til Øvre Telemark ikke lenger var med.»
