Eidsivatinget

"Her sto Eidsivatinget"

17. juni 1022

Ifølge Snorre var det Olav Haraldsson 

som etablerte Eidsivatinget, men det fins ingen sikre kilder som bekrefter dette. Den tidligste sikre informasjon om Eidsivatinget stammer fra perioden 1116–1117.

Eidsivatinget ble opprettet på Eid 17. juni 1022 av Olav 2. Haraldsson. Tinget var regionting for det indre Østlandet. På det største var Eidsivatinget representasjonsting for hele området fra Lesja i nord til nordre Telemark (Numedal) i sør, fra Lom vest til Särna i Sverige i øst. Dette inkluderte hele Oppland, Hedmark og Buskerud, samt Akershus  nord for Oslo (Romerike/Raumarrike) og Numedal i Telemark. Eidsivatinget var aktiv til ca 1620, altså i nærmere 600 år. 

Eid, senere Eidsvoll, var et kommunikasjonsenter. Vannveiene var datidens «moterveier», og med sin strategiske beliggenhet ved Vorma og direkte forbindelse til Mjøsa (gml. Heidsær) la dette grunnlag for rik handelsvirksomhet på Eid og i områdene omkring. 

Der den gamle prestegården ligger i dag, var det trolig en kongelig skysstasjon. Forskere mener også at det lå en kongsgård i umiddelbar nærhet, men foreløpig har man ikke funnet ut nøyaktig hvor denne lå. 

Rundt om i Norge var det lokale ting. Tingets oppgave var å løse konflikter i samfunnet og å bruke lovverket til å dømme rettferdig. Allerede i Halvdan Svartes tid på 800-tallet hadde det vært en felles tingsamling i innlandet.

Under kong Olav Haraldsson ble tinget i 1022 flyttet til Eidsvoll. Tinget ble lagt ved  Eid som var et knutepunkt for samferdselen. Det fikk navnet Eidsivatinget. Det var Olav som ga området den avgrensingen det senere fikk. Dette lagtinget omfattet Opplandene, altså det indre Østlandet. 

Tinget ble holdt hvert år i et par ukers tid fra Bottolvsmesse 17. juni da bøndene hadde en pause mellom onnene.

Eidsivatingloven var den loven som ble brukt på Eidsivatinget. Dessverre er disse lovtekstene stort sett gått tapt, men vi kan finne spor av dem i Magnus Lagabøtes landslov som ble vedtatt i 1274. Det er kun den gamle kristenretten som er bevart.

Eidsivatingets eldre form Heiðsævisþing er trolig oppstått av det opprinnelige navnet på Mjøsa MjøsaHeið-sær, jevnfør Heiðmǫrk, den gamle formen for Hedmark.

Tingsteinen ved Eidsvoll kirke

Tingsteinen som er plassert utenfor Eidsvoll kirke i Akershus, til minne om Eidsivatinget. Inskripsjon: Her stod Eidsivatinget. 


I "Olav den helliges saga" leser vi: "Nå stevnet kong Olav et stort ting på det stedet Heidsævestinget har vært siden. Han satte det inn i loven at opplendingene skulle sokne til det tinget, og Heidsævesloven skulle gjelde over alle fylkene på Opplandene og så langt omkring andre steder som den alltid har gjort siden."

EIDSIVATINGETS BLOGG

1000 år

Landslovjubileet 2024 / Nasjonalbiblioteket 1. februar 2024 – 14. september 2024

Utstilling
Utstillinga Med lova i hand: Magnus Lagabøtes Landslov, 1274–2024 blir ein sjeldan moglegheit til å møte mellomalderen på nært hald. For fyrste gong har vi samla eineståande handskrivne bøker laga i Noreg i mellomalderen, som hittil har vore i utanlandske samlingar.

Frå 1. februar til 14. september gjer vi denne gløymde delen av norsk kulturhistorie tilgjengeleg for publikum i Noreg.

LES MER »
Uncategorized

Framover mot flere tusenårsjubileer

Eidsivatinget har gjennomført sitt storslagne tusenårsjubileum. Men rundt omkring i hele Norge er det en rekke steder som er midt i forberedelsen til sine tusenårsjubileer.

LES MER »
Uncategorized

Med flagg og tegninger til kronprinsen

Utenfor Eidsvoll kirke sto barnehagebarn med flagg og tegninger og inne i den fullsatte kirka satt innbudte gjester og heldige eidsvollinger som hadde fått plass

LES MER »

DEL PÅ