Eidsivatinget

"Her sto Eidsivatinget"

17. juni 1022

Ifølge Snorre var det Olav Haraldsson 

som etablerte Eidsivatinget, men det fins ingen sikre kilder som bekrefter dette. Den tidligste sikre informasjon om Eidsivatinget stammer fra perioden 1116–1117.

Eidsivatinget ble opprettet på Eid 17. juni 1022 av Olav 2. Haraldsson. Tinget var regionting for det indre Østlandet. På det største var Eidsivatinget representasjonsting for hele området fra Lesja i nord til nordre Telemark (Numedal) i sør, fra Lom vest til Särna i Sverige i øst. Dette inkluderte hele Oppland, Hedmark og Buskerud, samt Akershus  nord for Oslo (Romerike/Raumarrike) og Numedal i Telemark. Eidsivatinget var aktiv til ca 1620, altså i nærmere 600 år. 

Eid, senere Eidsvoll, var et kommunikasjonsenter. Vannveiene var datidens «moterveier», og med sin strategiske beliggenhet ved Vorma og direkte forbindelse til Mjøsa (gml. Heidsær) la dette grunnlag for rik handelsvirksomhet på Eid og i områdene omkring. 

Der den gamle prestegården ligger i dag, var det trolig en kongelig skysstasjon. Forskere mener også at det lå en kongsgård i umiddelbar nærhet, men foreløpig har man ikke funnet ut nøyaktig hvor denne lå. 

Rundt om i Norge var det lokale ting. Tingets oppgave var å løse konflikter i samfunnet og å bruke lovverket til å dømme rettferdig. Allerede i Halvdan Svartes tid på 800-tallet hadde det vært en felles tingsamling i innlandet.

Under kong Olav Haraldsson ble tinget i 1022 flyttet til Eidsvoll. Tinget ble lagt ved  Eid som var et knutepunkt for samferdselen. Det fikk navnet Eidsivatinget. Det var Olav som ga området den avgrensingen det senere fikk. Dette lagtinget omfattet Opplandene, altså det indre Østlandet. 

Tinget ble holdt hvert år i et par ukers tid fra Bottolvsmesse 17. juni da bøndene hadde en pause mellom onnene.

Eidsivatingloven var den loven som ble brukt på Eidsivatinget. Dessverre er disse lovtekstene stort sett gått tapt, men vi kan finne spor av dem i Magnus Lagabøtes landslov som ble vedtatt i 1274. Det er kun den gamle kristenretten som er bevart.

Eidsivatingets eldre form Heiðsævisþing er trolig oppstått av det opprinnelige navnet på Mjøsa MjøsaHeið-sær, jevnfør Heiðmǫrk, den gamle formen for Hedmark.

Tingsteinen ved Eidsvoll kirke

Tingsteinen som er plassert utenfor Eidsvoll kirke i Akershus, til minne om Eidsivatinget. Inskripsjon: Her stod Eidsivatinget. 


I "Olav den helliges saga" leser vi: "Nå stevnet kong Olav et stort ting på det stedet Heidsævestinget har vært siden. Han satte det inn i loven at opplendingene skulle sokne til det tinget, og Heidsævesloven skulle gjelde over alle fylkene på Opplandene og så langt omkring andre steder som den alltid har gjort siden."

EIDSIVATINGETS BLOGG

Uncategorized

Eidsivatinget tusen år 1022 – 2022

Jubileumsfeiring juni 2022 Uke 24 i 2022 er viet tusenårsjubileet for Eidsivatinget. I hele Gardermoregionen blir det arrangementer, lokale og felles, gjennom hele året. Konserter,

LES MER »
1000 år

Tusenårsjubileum 1022 – 2022

17, juni 1022 satte Olav Haraldsson Eidsivatinget på Eid. Tinget fikk navnet «Heidsivisthing» etter Heidsær som var datidens navn på Mjøsa.  Eidsivatinget skulle få stor

LES MER »
Uncategorized

Seilet Scene innvidd!

10. september 2020 ble Seilet Scene åpnet med snorklipping av ordfører John-Erik Vika, kulturdirektør i Viken John Arve Eide og styremedlem i Eidsivatinget, Arnhild Ingeborgrud.
På bildene ser vi:
Navneskilt og informasjonstavle, Seilet sett mot Andelva og Mago A, snorklipping, publikum som kom for å bivåne begivenheten og høre på konserten som koret OPUS89 ga etter åpningen.
Mer enn 20 000 turgåere benytter turstien og pilegrimsleden som går forbi Seilet. Vi takker Gjensidigestiftelsen for gaven som muliggjorde byggingen og håper scenen blir mye brukt!

LES MER »

DEL PÅ

Share on facebook
Share on google
Share on twitter
Share on linkedin