Fagseminar
"Forhandling og samhandling"
Demokratiet i Norge kan feire 1000-år. Vi ser nærmere på de lange linjene i utviklingen av den norske rettsstaten - fra middelalderens tingkultur til det virtuelle tinget i vår tid.
Ny dato 29.-30. april 2022.
Fagseminaret er en av de store begivenhetene i jubileumsfeiringen. En rekke av våre dyktigste fagpersoner vil samles for å forelese og drøfte sammenhengen mellom temaer som gjennom mer enn tusen år har vært viktige for utviklingen av vårt moderne demokrati.
VELKOMMEN!
Påmelding lenger nede på siden.
Forhandling og samhandling 2022
29.-30. april
Se program
Forhandling og samhandling
- EIDSIVATINGET I 1000 ÅR, 1022 – 2022 -Eidsvoll -
fra viking til Viken
Demokratiet i Norge har 1000-årige tradisjoner i Norge. Folkestyre og medbestemmelse har vært kjernepunkter i norsk rettskultur siden før 1000-tallet. De gamle tingene håndhevet lover og rettssaker. Magnus 6. Haakonsson samlet lovene fra de største tingene, Frostating, Gulating, Eidsiva, Borgarting i én felles landslov. Det skjedde i 1274. Dette var en av de første lovene som var like for et helt land i hele Europa.
Da Norge kom under dansk herredømme, endret også rettskultur og lovgivning seg. Det skulle gå om lag 400 år før Norge igjen fikk sin egen «landslov» eller grunnlov, som vi sier. Etter Napoleons fall måtte Danmark gi fra seg herredømmet over Norge til Sverige. 1814 ble derfor merkeåret for rettsstaten Norge. Vi må imidlertig ikke glemme at landets tradisjoner går tilbake lenge før det!
Fagseminaret som skal holdes på Eidsvoll 1814 (ved Eidsvollsbygningen) tar for seg ulike sider ved det norske rettssamfunnet gjennom alle disse årene og helt fram til vår egen tidsalder og det «virtuelle» samfunnet. Foreleserne er blant de beste fagpersonene vi har innenfor de ulike områdene. Dessuten myndighetspersoner i fremtredende posisjoner innenfor samfunnutvikling og Norges rolle som bl.a. internasjonal konfliktmegler.
Dette fagseminaret drøftes de sentrale elementer i de lange linjene fra tidlig tingkultur, overgang fra Åsatru til kristendom, landslov, dansketid, 1814 - til vår egen tid og den virtuelle rettsstaten. Å se sammenhenger i den historiske utviklingen av vår rettskultur og vårt demokrati er viktig for vår identitet og samfunnsutviklingen videre.
Program
Dag 1: 29. april 2022
1. Det tidlegaste tinget: Tingstadar i samfunnsdanninga
Eidsivating var eit av dei fire lagtinga i Noreg. Ting er nærast ei universell ordning for samfunnsstyring. I Noreg fanst det i den tidlege mellomalderen ting på fleire ulike nivå og med ulike funksjonar. Dei hadde likevel fleire likskapstrekk i organisering.
- Dr. Alexandra Sanmark: Tingets rolle som universell samhandlingsplattform: en bakgrunn for Eidsivatinget og Eidsiva lagtingsområde.
- Frode Iversen: Lov og politikk i Upplǫnd 200-1200 e.Kr. Eidsivatingslagen: fire kongedømmer og ett lovområde? Geografisk og romlig organisering av tinget.
- Else Mundal: Kongemakt og ting – og konsekvensane av den overordnede makta for individ og ætt.
2. Tinget og statsdanninga
Tingordninga i Noreg var ikkje eit produkt av ei samla kongsmakt, men la samstundes til rette for framveksten av ei slik makt. Ikkje minst dei fire lagtinga vart ein viktig politisk og rettsleg arena med framveksten av kongs- og kyrkjemakt som statsmakt i den tidlege og høgmellomalderen.
- Miriam Jensen Tveit: Lagting og konfliktløysing – lov og rett, rettskultur.
- Erik Opsahl: Politikk – kongehyllinger, opprør, heltene og antiheltene i statsdanningsprosessen i Norge i middelalderen.
- Olof Sundqvist: Tingsplatsernas religiösa dimensjoner under yngre järnåldern i Norge och övriga Norden.
3. Kvinner, dronningar og makt i vikingtid og mellomalderen
Tinget var ein offentleg rettsleg og politisk arena der kvinner i utgangspunktet ikkje hadde ein plass. Men både rettsleg og politisk spelte kvinner likevel ei rolle i Noreg i mellomalderen og seinare.
- Randi Bjørshol Værdal: Fullmyndige kvinners handlingsrom i senmiddelalderen. Katrine Alvsdotter og Ingerd Ottesdotters tvist om Giskegodset.
4. Tinget og politisk omveltning
Landslova vart vedtatt på dei fire lagtinga 1274-76. Med den fekk den kongelege administrasjonen ei fastare og meir straumlinje forma organisering, og kongsmakta vart styra i høve til tinget. Likevel kom tinget til å spela ei rolle i den politiske offentlegheita heilt fram til Grunnlova av 1814.
- Magne Njåstad: Tinget og sentralt og lokalt styre i senmiddelalderen.
- John Ragnar Myking: Bygdeting som politisk organ – offentlig rom, protester, opprør.
- Hilde Sandvik: Bygdetinget som domstol – samfunnsdialog om lov og rett.
Dag 2: 30. april 2022
5. Tinget i ei ny tid
Ved utarbeidinga av Grunnlova av 1814 var ideen om den mellomalderske tingordninga rolla ein del av inspirasjonsgrunnlaget for det nye demokratiet. Difor vart parlamentet kalla eit Storting, og dei to kammera kalla for Odelsting og eit Lagting.
- Marthe Hommerstad: Stortinget – bindeleddet mellom lagting og lagmannsrett.
- Bård Frydenlund: Grunnloven og tanken om historisk kontinuitet.
- Jørn Øyrehagen Sunde: Norsk rettskultur år 1000 og år 2000 – Likskapar og ulikskapar over dei lange tidslinjene.
- Dr. Ola Svensson: Ting og andre benevnelser (fylke, herad, etc.) som skaper av historisk kontinuitet.
6. Det universelle tinget
- Jørn Øyrehagen Sunde: Tinget og moderne konfliktløysingsorgan – Fjellstyre, allmenningsstyre, Finnmarkseigedom, nemnder, konfliktråd, forliksråd.
- Anniken Huitfeldt: Tingtradisjonen i det globale, dialog og samhandling i konfliktområde, Noreg og internasjonal mekling.
- Morten Goodwin: Det virtuelle tinget – ny teknologi og menneskelig samhandling.
Foredragsholdere
Else Mundal
Erk Opsahl
Frode Iversen
Alexandra Sanmark
Miriam Jensen Tveit
Olof Sundquist
Randi B. Wærdahl
Magne Njåstad
John Ragnar Myking
Hilde Sandvik
Marthe Hommerstad
Bård Frydenlund
Jørn Øyrehangen Sunde
Ola Svensson
Morten Goodwin
“Ja, takk! Jeg vil veldig gjerne delta på fagsminaret i Wergelands hus 2022.
Hva skjer
EIDSIVATINGETS BLOG
Tusenårsjubileum 1022 – 2022
17, juni 1022 satte Olav Haraldsson Eidsivatinget på Eid. Tinget fikk navnet “Heidsivisthing” etter Heidsær som var datidens navn på Mjøsa. Eidsivatinget skulle få stor
Seilet Scene innvidd!
10. september 2020 ble Seilet Scene åpnet med snorklipping av ordfører John-Erik Vika, kulturdirektør i Viken John Arve Eide og styremedlem i Eidsivatinget, Arnhild Ingeborgrud.
På bildene ser vi:
Navneskilt og informasjonstavle, Seilet sett mot Andelva og Mago A, snorklipping, publikum som kom for å bivåne begivenheten og høre på konserten som koret OPUS89 ga etter åpningen.
Mer enn 20 000 turgåere benytter turstien og pilegrimsleden som går forbi Seilet. Vi takker Gjensidigestiftelsen for gaven som muliggjorde byggingen og håper scenen blir mye brukt!
Seilet scene i Andelva historiepark – paviljongen har fått navn!
Da vi valgte seilet som symbol for middelalderen, var det på grunn av seilets betydning for vikingene. Vi vet ikke helt når seilet begynte å
