Fagseminar

Demokratiet i Norge kan feire 1000-år. Vi ser nærmere på de lange linjene i utviklingen av den norske rettsstaten - fra middelalderens tingkultur til det virtuelle tinget i vår tid.

Årets store begivenhet /// EIDSIVATINGET 1000 ÅR

Forhandling samhandling 2021

23.-24.​ april

Se program

Forhandling og samhandling

Eidsvoll - fra viking til viken

Demokratiet i Norge har 1000-årige tradisjoner i Norge. Folkestyre og medbestemmelse har vært kjernepunkter i norsk rettskultur siden før 1000-tallet. De gamle tingene håndhevet lover og rettssaker. Magnus 6. Haakonsson samlet lovene fra de største tingene, Frostating, Gulating, Eidsiva, Borgarting i én felles landslov. Det skjedde i 1274. Dette var en av de første lovene som var like for et helt land i hele Europa.

Da Norge kom under dansk herredømme, endret også rettskultur og lovgivning seg. Det skulle gå om lag 400 år før Norge igjen fikk sin egen «landslov» eller grunnlov, som vi sier. Etter Napoleons fall måtte Danmark gi fra seg herredømmet over Norge til Sverige. 1814 ble derfor merkeåret for rettsstaten Norge. Vi må imidlertig ikke glemme at landets tradisjoner går tilbake lenge før det! 

Fagseminaret som skal holdes på Eidsvoll 1814 (ved Eidsvollsbygningen) tar for seg ulike sider ved det norske rettssamfunnet gjennom alle disse årene og helt fram til vår egen tidsalder og det «virtuelle» samfunnet.Foreleserne er blant de beste fagpersonene vi har innenfor de ulike områdene. Dessuten myndighetspersoner i fremtredende posisjoner innenfor samfunnutvikling og Norges rolle som bl.a. internasjonal konfliktmegler.

Dette fagseminaret skal se på sentrale elementer i de lange linjene fra tidlig tingkultur, overgang fra Åsatru til kristendom, landslov, dansketid, 1814 - til vår egen tid og den virtuelle rettsstaten. Å se sammenhenger i den historiske utviklingen av vår rettskultur og vårt demokrati er viktig for vår identitet og samfunnsutviklingen videre.

Days
Hours
Minutes
Seconds

Foredragsholdere

Til info: Listen med foredragsholder vil bli oppdatert.

Jørn Øyrehagen Sunde /// Professor

Professor i rettshistorie ved Universitetet i Bergen. Siden 2006 forskningsleder ved museet Baroniet Rosendal, mellom 2008 og 2010 professor 2 ved Middelaldersenteret i Bergen. Sunde har skrevet og redigert en rekke bøker, publisert over 100 artikler og essays, har flere ganger fått forelesningsprisen ved Det juridiske fakultet, og fikk i 2012 Meltzerprisen for svært god forskingsformidling.

Frode Iversen /// Professor

Doktorgraden ved Universitetet i Bergen i 2005. Professor i 2013. Arbeider nå ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. De senere årene har han ledet et stort europeisk forskningsprosjekt om tingsteder og kongemakt i Nord-Europa. Arbeider til daglig med arkeologiske utgravinger på Øst- og Sørlandet. Kjent fra NRK TV-serien «Arkeologene».

Bård Frydenlund /// Direktør

Leder ved Rikspolitisk senter, Eidsvoll 1814.

Aleksandra Sandmark/// Arkeolog

Arkeolog - tingplasser i Skandinavia i middelalder og jernalder. Svensk og arbeider på Orknøyene, University of the Highlands and the Islands​

Erik Opsahl /// Professor

Professor i historie ved NTNU​

Randi Bjørshol Wærdahl /// Førsteam.

Fagområde: Norsk og (vest) nordisk middelalderhistorie og min forskning er i hovedsak fordelt på to områder: Forholdet mellom Norge og resten av den norrøne verden fra ca. 800-1300 og kvinner i senmiddelalderens Norge. Selv om mitt hovedområde er politisk historie og interaksjon mellom de forskjellige aktørene som utgjorde det politiske liv i middelalderen, er det også et sterkt element av sosialhistorie i min forskning, f.eks. knyttet til personlige forbindelser og slektskaps rolle i det politiske liv og til forholdet mellom kjønn og sosial status.

Marthe Hommerstad /// Arkivar Stortingsarkivet

Offentleg styring, demokrati og samhandling i det offentlege rom. <br>
Formannskapslover, kommunalt sjølvstyre og historisk kontinuitet

Olof Sundquist /// Professor

Professor religionshistorie. Stockholms Univeristetet. Religion: Den religiøse overbygninga for samfunn, politikk, lov og rett og menneskesyn (evne til ansvar og normer sin universalitet). Tinget sin religiøse dimensjon

John Ragnar Myking /// Professor emeritus

Professor emeritus i historie UiB/Høgskulen i Bergen.

Bygdeting som politisk organ – offentleg rom, protestar, opprør.

Magne Njåstad /// Professor

Professor i senmiddelalderens og tidlig nytids historie ved NTNU. F. 1962. han har arbeidet med blant annet forholdet mellom lokalsamfunn og øvrighet i senmiddelalder og tidlig nytid og tidlig nytids vitenskapshistorie.

 

Hilde Sandvik /// Professor

Professor i historie UiO.

Bygdetinget som domstol – samfunnsdialog om lov og rett.

Morten Goodwin ///

Center for Artificial Intelligence, Kristiansand
Det virtuelle tinget – ny teknologi og menneskeleg samhandling

Else Mundal /// Professor emeritus

Else Mundal er professor emerita i norrøn filologi ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium, Universitetet i Bergen. Ho har arbeidd med mange ulike emne innanfor norrøn filologi, m.a. sagalitteratur, skaldedikting og lover.

Forhandling og samhandling - Eidsivatinget 1000 år

1.   Det tidlegaste tinget:

Tingstadar i samfunnsdanninga

Eidsivating var eit av dei fire lagtinga i Noreg. Ting er nærast ei universell ordning for samfunnsstyring. I Noreg fanst det i den tidlege mellomalderen ting på fleire ulike nivå og med ulike funksjonar. Dei hadde likevel fleire likskapstrekk i organisering.

  •  Tinget som universell samhandlingsplattform som bakgrunn for Eidsivatinget og Eidsiva lagtingsområde 
  • Geografisk og romleg organisering av tinget
  • Kongsmakt og tinget, inkludert mellom individ, fellesskap og overordna makt.

2.   Tinget og statsdanninga

Tingordninga i Noreg var ikkje eit produkt av ei samla kongsmakt, men la samstundes til rette for framveksten av ei slik makt. Ikkje minst dei fire lagtinga vart ein viktig politisk og rettsleg arena med framveksten av kongs- og kyrkjemakt som statsmakt i den tidlege og høgmellomalderen.

  • Lagting og konfliktløysing – lov og rett, rettskultur
  • Lagting politikk – kongehyllingar (på grensa mellom by og land), opprør, heltane og antiheltane i statsdanningsprosessen
  • Religion: den religiøse overbygninga for samfunn, politikk, lov og rett og menneskesyn (evne til ansvar og normer sin universalitet)

3.   Kvinner, dronningar og makt i vikingtid og mellomalderen

Tinget var ein offentleg rettsleg og politisk arena der kvinner i utgangspunktet ikkje hadde ein plass. Men både rettsleg og politisk spelte kvinner likevel ei rolle i Noreg i mellomalderen og seinare. 

4.   Tinget og politisk omveltningLandslova vart vedtatt på dei fire lagtinga 1274-76.

Med den fekk den kongelege administrasjonen ei fastare og meir straumlinje forma organisering, og kongsmakta vart styra i høve til tinget. Likevel kom tinget til å spela ei rolle i den politiske offentlegheita heilt fram til Grunnlova av 1814.

  • Tinget og sentralt og lokalt styre i krisetid i  seinmellomalderen
  • Bygdeting som politisk organ – offentleg rom, protestar, opprør
  • Bygdetinget som domstol – samfunnsdialog om lov og rettOffentleg styring, demokrati og samhandling i det offentlege rom 

5.   Tinget i ei ny tid

Ved utarbeidinga av Grunnlova av 1814 var ideen om den mellomalderske tingordninga rolla ein del av inspirasjonsgrunnlaget for det nye demokratiet. Difor vart parlamentet kalla eit Storting, og dei to kammera kalla for Odelsting og eit Lagting.

  • Grunnlova og tanken om historisk kontinuitet
  • Formannskapslover, kommunalt sjølvstyre og historisk kontinuitet
  • Allemannsretten og andre fellesskapsrettar i individualiteten sin tidsalder
  • Ting og andre nemningar (fylke, herad, etc.) som skapar av historisk kontinuitet.

6.   Det universelle tinget

  • Tinget og moderne konfliktløysingsorgan
  • Fjellstyre, allmenningsstyre, Finnmarkseigedom, nemnder, konfliktråd, forliksråd
  •  Tingtradisjonen i det globale
  • Dialog og samhandling i konfliktområde
  • Noreg og internasjonal mekling
  • Det virtuelle tinget – ny teknologi og menneskeleg samhandling

“Ja, takk! Jeg vil veldig gjerne delta på fagsminaret på Wergelands hus 2021.

Hva skjer

EIDSIVATINGETS BLOG 

DEL PÅ

Share on facebook
Share on google
Share on twitter
Share on linkedin