Fagseminar

Demokratiet i Norge kan feire 1000-år. Vi ser nærmere på de lange linjene i utviklingen av den norske rettsstaten - fra middelalderens tingkultur til det virtuelle tinget i vår tid.

Årets store begivenhet /// EIDSIVATINGET 1000 ÅR

Forhandling og samhandling 2021

23.-24.​ april

Se program

Forhandling og samhandling

Eidsvoll - fra viking til viken

Demokratiet i Norge har 1000-årige tradisjoner i Norge. Folkestyre og medbestemmelse har vært kjernepunkter i norsk rettskultur siden før 1000-tallet. De gamle tingene håndhevet lover og rettssaker. Magnus 6. Haakonsson samlet lovene fra de største tingene, Frostating, Gulating, Eidsiva, Borgarting i én felles landslov. Det skjedde i 1274. Dette var en av de første lovene som var like for et helt land i hele Europa.

Da Norge kom under dansk herredømme, endret også rettskultur og lovgivning seg. Det skulle gå om lag 400 år før Norge igjen fikk sin egen «landslov» eller grunnlov, som vi sier. Etter Napoleons fall måtte Danmark gi fra seg herredømmet over Norge til Sverige. 1814 ble derfor merkeåret for rettsstaten Norge. Vi må imidlertig ikke glemme at landets tradisjoner går tilbake lenge før det! 

Fagseminaret som skal holdes på Eidsvoll 1814 (ved Eidsvollsbygningen) tar for seg ulike sider ved det norske rettssamfunnet gjennom alle disse årene og helt fram til vår egen tidsalder og det «virtuelle» samfunnet. Foreleserne er blant de beste fagpersonene vi har innenfor de ulike områdene. Dessuten myndighetspersoner i fremtredende posisjoner innenfor samfunnutvikling og Norges rolle som bl.a. internasjonal konfliktmegler.

Dette fagseminaret skal se på sentrale elementer i de lange linjene fra tidlig tingkultur, overgang fra Åsatru til kristendom, landslov, dansketid, 1814 - til vår egen tid og den virtuelle rettsstaten. Å se sammenhenger i den historiske utviklingen av vår rettskultur og vårt demokrati er viktig for vår identitet og samfunnsutviklingen videre.

Days
Hours
Minutes
Seconds

Foredragsholdere

Forhandling og samhandling - Eidsivatinget i 1000 år

Dag 1: 23. april 2021

1.   Det tidlegaste tinget: Tingstadar i samfunnsdanninga

Eidsivating var eit av dei fire lagtinga i Noreg. Ting er nærast ei universell ordning for samfunnsstyring. I Noreg fanst det i den tidlege mellomalderen ting på fleire ulike nivå og med ulike funksjonar. Dei hadde likevel fleire likskapstrekk i organisering.

  • Dr. Alexandra SanmarkTingets rolle som universell samhandlingsplattform: en bakgrunn for Eidsivatinget og Eidsiva lagtingsområde.
  • Frode Iversen: Lov og politikk i Upplǫnd 200-1200 e.Kr. Eidsivatingslagen: fire kongedømmer og ett lovområde? Geografisk og romlig organisering av tinget.
  • Else Mundal: Kongemakt og ting  og konsekvensane av den overordnede makta for individ og ætt.

2.   Tinget og statsdanninga

Tingordninga i Noreg var ikkje eit produkt av ei samla kongsmakt, men la samstundes til rette for framveksten av ei slik makt. Ikkje minst dei fire lagtinga vart ein viktig politisk og rettsleg arena med framveksten av kongs- og kyrkjemakt som statsmakt i den tidlege og høgmellomalderen.

  • Miriam Jensen Tveit: Lagting og konfliktløysing – lov og rett, rettskultur.
  • Erik Opsahl: Politikk – kongehyllinger, opprør, heltene og antiheltene i statsdanningsprosessen i Norge i middelalderen.
  • Olof Sundqvist: Tingsplatsernas religiösa dimensjoner under yngre järnåldern i Norge och övriga Norden.

3.   Kvinner, dronningar og makt i vikingtid og mellomalderen

Tinget var ein offentleg rettsleg og politisk arena der kvinner i utgangspunktet ikkje hadde ein plass. Men både rettsleg og politisk spelte kvinner likevel ei rolle i Noreg i mellomalderen og seinare.

  • Randi Bjørshol Værdal: Fullmyndige kvinners handlingsrom i senmiddelalderen. Katrine Alvsdotter og Ingerd Ottesdotters tvist om Giskegodset.

4.   Tinget og politisk omveltning

Landslova vart vedtatt på dei fire lagtinga 1274-76. Med den fekk den kongelege administrasjonen ei fastare og meir straumlinje forma organisering, og kongsmakta vart styra i høve til tinget. Likevel kom tinget til å spela ei rolle i den politiske offentlegheita heilt fram til Grunnlova av 1814.

  • Magne Njåstad: Tinget og sentralt og lokalt styre i  senmiddelalderen.
  • John Ragnar Myking: Bygdeting som politisk organ – offentlig rom, protester, opprør.
  • Hilde Sandvik: Bygdetinget som domstol –  samfunnsdialog om lov og rett.

 

Dag 2: 24. april 2021

5.   Tinget i ei ny tid

Ved utarbeidinga av Grunnlova av 1814 var ideen om den mellomalderske tingordninga rolla ein del av inspirasjonsgrunnlaget for det nye demokratiet. Difor vart parlamentet kalla eit Storting, og dei to kammera kalla for Odelsting og eit Lagting.

  • Marthe Hommerstad: Stortinget – bindeleddet mellom lagting og lagmannsrett.
  • Bård Frydenlund: Grunnloven og tanken om historisk kontinuitet.
  • Jørn Øyrehagen Sunde: Norsk rettskultur år 1000 og år 2000 – Likskapar og ulikskapar over dei lange tidslinjene.
  • Dr. Ola Svensson: Ting og andre benevnelser (fylke, herad, etc.) som skaper av historisk kontinuitet.

6.   Det universelle tinget

  • Jørn Øyrehagen Sunde: Tinget og moderne konfliktløysingsorgan –  Fjellstyre, allmenningsstyre, Finnmarkseigedom, nemnder, konfliktråd, forliksråd.
  • Tingtradisjonen i det globale, dialog og samhandling i konfliktområde, Noreg og internasjonal mekling.
  • Morten Goodwin: Det virtuelle tinget – ny teknologi og menneskelig samhandling.

“Ja, takk! Jeg vil veldig gjerne delta på fagsminaret på Wergelands hus 2021.

Hva skjer

EIDSIVATINGETS BLOG 

DEL PÅ

Share on facebook
Share on google
Share on twitter
Share on linkedin