– Det spesielle ved norsk Høyesterett er at vi behandler alle typer saker. Vi har mange skattesaker, men vi skal blant annet også passe på at Stortingets lover holder seg innenfor Grunnloven. Det er viktig å ha uavhengige domstoler som motvekt til utøvende myndighet, påpekte Cecilie Østensen Berglund under et foredrag i Wergelands hus torsdag.
Berglund er dommer i Høyesterett og styreleder i domstoladministrasjonen i Norge. Hun var invitert til Wergelands hus av foreningen Eidsivatinget for å fortelle om domstolene generelt og Høyesterett spesielt.
Berglund tok både for seg historien fra Høyesterett ble opprettet ved grunnlovsarbeidet i 1814 til dagens situasjon med 20 dommere, derav 8 kvinner, og med en mer uformell tone enn for 200 år siden. Hun kom også med eksempler fra aktuelle dommer i Høyesterett som har skapt medieoppslag.
PRINSIPIELLE SAKER
Nå har Høyesterett også måtte innrette seg mer etter internasjonale domstoler som EU-domstolen, EFTA-domstolen og Den europeiske menneskerettskonvensjonen. I 2014 ble for øvrig mange av de internasjonale konvensjonene tatt inn i Grunnloven.
Domstoladministrasjonen, der Berglund er styreleder, dekker alle rettsinstansene her i landet.
– Vi har 23 tingretter og seks lagmannsretter, pluss 19 jordskifteretter. 90 prosent av alle saker som kommer til tingretten, avgjøres der. Resten ankes videre til lagmannsretten og bare et fåtall havner i Høyesterett, fortalte hun.
– Det er et ankeutvalg som bestemmer hvilke saker som skal behandles i Høyesterett. Bare 10-15 prosenter av sakene som blir henvist dit, går igjennom. Vi behandler først og fremst saker av prinsipiell betydning, fortalte Berglund.
FRA 60 TIL 23 TINGRETTER
Domstoladministrasjonen kommer også med anbefalinger til Regjeringen når det gjelder organiseringen av rettssystemet, og Berglund forsvarte domstolreformen som for ett år siden reduserte antallet tingretter fra 60 til 23.
– Tingrettene fikk spesielt mye kritikk av Riksrevisjonen for dårlig effektivitet. Vi har veldig gode erfaringer med den nye ordningen, påpekte hun og brukte Romerike og Glåmdal tingrett som eksempel.
– Der ble tre tingretter slått sammen til én administrasjon, men med tre fullstendige domstoler, én i Kongsvinger, én i Lillestrøm og én i Eidsvoll, påpekte hun.
– Slik situasjonen var, var det veldig mye å gjøre i Eidsvoll, men mindre å gjøre i Kongsvinger. Nå avlaster Kongsvinger Eidsvoll, sakene kommer raskere opp, og vi får i tillegg muligheter til spesialisering, sa hun.
Den nåværende regjeringen har signalisert at de vil tilbake til den gamle tingrettsordningen. Det er dommerne uenige i.
– Vi får se hvordan det blir, var Berglund korte kommentar.
VELDIG BRA
Foredraget ble veldig godt mottatt av de vel 20 tilhørerne.
– Veldig bra, sa tidligere Eidsvoll-rådmann Pål E. Lorentsen og fikk støtte av tidligere stortingsrepresentant Sonja Sjøli fra Minnesund. Hun satt sjøl i styret for domstoladministrasjonen i åtte år, valgt av Stortinget. Den siste tida satt hun og foredragsholder Cecilie Østensen Berglund samme i styret.
– Det var fint av Eidsivatinget å få en foredragholder fra Høyesterett. Det er viktig å få innblikk i demokratiet med storting, regjering og Høyesterett. Vi trenger oppdateringer, og hun (Berglund) la det fram på en veldig god måte, sier Sonja Sjøli.