Olav den Hellige

Olav Digre, den stridslystne vikingen som søkte kongemakt og rikdom, har lite til felles med Olav den Hellige, en av den katolske kirkes mest kjente helgener, og avgjørende for kristningen av Norge.

Kongemakt og rikdom

Olav Digre, den stridslystne vikingen som søkte kongemakt og rikdom, har lite til felles med Olav den Hellige. Helgenkongen ligner mer på Kristus enn en vikingkriger.

Hvordan Olav Digre kunne bli Olav den Hellige er et tema det sjelden leses om. Som viking ble han oppdratt til æresbegreper, moral og etikk fra troen på Odin og Tor. I sagalitteraturen får vi klar beskjed om Olavs stridslyst, begjær etter makt og rikdom og kompromissløshet for å oppnå dette. Som helgen fremstilles han derimot som en hengiven kristen med nestekjærligheten og Kristustroen som bærende kvaliteter.

Hvilke indre konflikter han opplevde i sin streben etter “å kristne Norge” får vi nok aldri vite. Malerier, fresker og skulpturer av den hellige Olav fremstiller ham ofte med “den gamle viking-Olav” liggende ved føttene, et bilde på at Olavs gamle natur var overvunnet.

Pater Olav Müller i den katolske kirke har skrevet en artikkel hvor han i noen grad drøfter dette fenomenet. Som katolsk geistlig er det naturlig at Müllers religiøse livssyn påvirker hans analyse, og at trosbegreper kan godtas som “naturlige forklaringer” på tilsynelatende uforståelige hendelser. Leseren bør være bevisst dette med tanke på at tro og religiøs begrepsinnhold ikke  alltid bygger på naturvitenskaplige teorier.

Fra Odin og Tor til «Kvitekrist»

Olavs mor, Åsta, ble trolig døpt av Olav Trygvasson allerede i 998, så det er rimelig å anta at Olav kjente til kristendommen fra barnsben av. Han var imidlertid oppdratt til å være viking av kong Rane med de æresbegreper og moralske og etiske verdier som lå til grunn for «vikingkulturen». Her sto ættebegrepet og slektas ære og lojalitet sterkt. Verdier som blant annet mot, ærlighet, likevekt og likeverd mellom frie menn og frigitte treller sto i høysetet og var styrende for motiver og handlinger. Odin og Tor beskyttet dem som oppfylte disse verdiene, og man kunne lett bli «niding» om man viste feighet, var falsk eller uærlig.

Da kristendommen introduserte begrep som synd og samvittighet på et kristent grunnlag, sto disse i skarp kontrast til den tro og de tradisjoner som hadde vært rådende i uminnelige tider.

Det er viktig at vi tenker på dette når vi leser om Olavs, og mange andres, brutale og nærmest despotiske framferd i mange sammenhenger. Hvordan Olav ble dratt mellom slike ytterpunkter kan vi vel bare forestille oss. I den såkalte kristningen av Norge framstår det nærmest som et paradoks at han på den ene siden hevdet å være en «misjonær» for Kristus, mens han samtidig tok livet av dem som ikke ville frasi seg troen på Odin og Tor.

Kirken har etter Olavs kanonisering vært nøye med å vise dette spenningsforholdet blant annet ved å legge «den gamle Olav» under føttene til helgenen Olav i bilder og skulpturer, et symbol på at Olav den Hellige hadde lagt sin «hedenske» fortid under føttene og funnet fram til de verdiene som rettferdighetsgjorde hans betydelige rolle som helgen og menneskers representant for Gud.

Biografi om Olav den Hellige

Å skildre personen og helgenen Olav Haraldsson er ikke lett. De skriftlige kilder som omhandler hans liv, er med få unntagelser rundt 200 år yngre enn hans samtid. Ikke alltid er de helt å stole på heller. Vi skal derfor ikke undre oss over at forfattere, som har tatt mål av seg til å skildre mannen Olav, er kommet frem til vidt forskjellige resultater. For den ene er han en brutal psykopat. For den andre en englelik og blodløs helgen. For den tredje en genial hærfører og dyktig konge, som tar kristendommen i bruk for å fremme sine politiske mål. Her kommer det an på øyet som ser.

For å lodde dybden i hellig Olavs sinn, kreves mer enn historisk kunnskap. Like viktig er biografens evne og vilje til å komme på bølgelengde med kong Olavs samtid. Hans konversjon og kristenliv kan den best skildre som selv har vandret på blodveien fra hedensk råskap til et liv i tilnærmet samsvar med Hvitekrists vilje.

Forfatteren av dette hefte har hatt et forhold til Olav Digre fra barnsben av. Han forsømmer aldri i kveldsbønnen å be hellig Olav gå i forbønn for land og folk. På grunn av heftets tiltenkte størrelse, har han begrenset seg til å skildre konges liv, død og helgenkåring.

Den betydning hellig Olav fikk for norsk historie i tiden etter hans død og like til denne dag, er det skrevet mye om. Her spriker meningene mindre. Men å skildre utstrålingen fra den overjordiske helgenkonge uten å kjenne den høyst jordiske Olav Digre, er meningsløst.

Olav Müller SS.CC.

Referanse: Teksten i denne artikkelen er direkte kopiert fra Den Katolske Kirkes nettside. Til høyre , under bildet av Olav som helgen, kan du laste ned hele artikkelen i pdf.format.

http://www.katolsk.no/biografier/historisk/olav/

DEL PÅ

Share on facebook
Share on google
Share on twitter
Share on linkedin