Pilegrimsleden
I middelalderen var målet viktig, for på steder med relikvier kunne man komme nærmere Gud.
Å være pilegrim
Olav den helliges grav var et av de viktigste målene i Norden.
I middelalderen var pilegrimsvandring en måte å gjøre bot på for å få tilgivelse for sine synder. Man kunne også bli pålagt pilegrimsvandring som straff for forbrytelser, at man måtte gå til for eksempel Nidaros eller Roma.
I middelalderen var målet viktig, for på steder med relikvier kunne man komme nærmere Gud. Olav den helliges grav var et av de viktigste målene i Norden. Han var en populær helgen særlig i Nord-Europa, Baltikum, Vesterhavsøyene og de Britiske øyer.
I dag er det mange forskjellige motiver for å gå pilegrimsvandring. Noen er åndelige, at pilegrimene forventer at det skal skje noe positivt med dem under vandringen. Noen er religiøse, at de ønsker å oppleve de hellige stedene. Noen pilegrimer starter å gå fordi de er i en vanskelig periode. De vil bruke vandringen til å behandle sorg eller andre problemer. Andre går pilegrimsvandring fordi de ønsker å sette seg et mål. I dag er nok vandringen for mange like viktig som selve målet.
Foredrag ved Eidsvoll kirke om pilegrimsvandringen.Bildet til høyre viser hvordan en pilegrim kan ha sett ut.
Pilegrimsleden
Å være pilegrim betyr å være underveis. Man vandrer til fots, enten som en religiøs øvelse, f.eks. botsgang, eller som en tur til opplevelse av natur og seg selv. I alle religioner finner man denne virksomheten.
I middelalderen var Nidaros, Olav den Helliges grav, et viktig pilegrimsmål i Norden. Etter Luthers reformasjon gikk skikken med å være pilegrim ut av bruk hos oss, men i nyere tid har den tatt seg opp igjen. I dag er det mange som går som pilegrim i Norge og i andre land.
Det er mange pilegrimsleder til Nidaros, fra alle kanter. Den viktigste av dem går fra Oslo, på øst-sida av Mjøsa til Trondheim og er 64,3 mil lang. Det var viktig å komme innom domkirken på Hamar. Denne leden går igjennom Eidsvoll i 4 mil. Her er det satt opp mange skilt og vegvisere. Leden går forbi Eidsvollsbygningen og Eidsvoll kirke der vi finner en egen pilegrimsstein.
En pilegrimsvandring kan beskrives slik: Først som en ytre vandring. Det handler om min kropp, mine føtter, mine sanser, om naturen omkring meg og fellesskapet med mine medvandrere. Deretter som en historisk vandring. Vi går i fotsporene til mennesker som i tusentall opp gjennom historien har søkt til Olavs den helliges grav.
Vi søker inn i pilegrimshistorien og pilegrimstradisjonene langs veien. Vi møter kulturminner fra ulike tider. I tillegg til disse to formene, kan en pilegrimsvandring også beskrives som en indre vandring. En vandring som handler om meg og mitt liv. Min livshistorie og alt som har formet meg og gjort meg til den jeg er. Livet her og nå. Mine veivalg for livet framover og mine mål i livet.
Paviljong prosjekt
Den skal derfor være en lett konstruksjon som ikke krever fundamentering. Det tas hensyn til at konstruksjon og materialer skal oppfylle krav til vedlikehold og holdbarhet.
Tegningene viser en konstruksjon med tak bestående av et tak av duk med skråstøtter i hver ende som forankres med stålwire stag. Skråstilte støtter kan utføres som stålrør (sirkulære hulprofiler). Disse plasseres på plasstøpte fundamenter i grunnen som skal ta opp vertikal og horisontallast.
Stålwire festes i egne plasstøpte fundamenter evt. et felles fundament i hver ende av konstruksjonen. Fundamentene skal isoleres i grunnen som kald konstruksjon i henhold til NBI-byggdetaljblad. Overgangene mellom fundamenter og stålwire/ skråstilt søyle og stålwire/ toppen av søyle skal beregnes som ledd slik at kun strekk og trykk-krefter overføres og ikke noe momenter.
Prosjektgruppa har en rekke faglige samarbeidspartnere som Eidsvoll kommune, Akershus fylkeskommune, Eidsvoll videregående skole m.fl.
I 2007 godkjente Riksantikvaren traséen over Romerike for den nye Pilegrimsleden Oslo-Hamar. Pilegrimsleden gjennom Eidsvoll er 35 km lang og inneholder et variert utvalg av historiske minner og naturtyper. Den mest interessante delen av leden i Eidsvoll er de 8 kilometerne fra Eidsvolls-bygningen til Eidsvoll kirke. Her er både gammel historie (i tillegg til de nevnte ser du Eidsivatingets voll og hulvegen Eidsvollsbakken), fin natur og vakkert kulturlandskap. For å kunne følge Oldtidsvegens (pilegrimenes) rute er det bygd ei bru over elva Nessa.
Eidsvoll er kjent for sine kommunikasjonsårer langs vannveiene. Med vikingseglet som en bærende idé og ved bruk av treverk og tegl, vil vi underbygge og parafrasere kulturhistorien i området slik som den sterke tilknytningen til skogbruk og teglverket som har ligget på paviljongtomta.
Fornebu 03.05.2018 // EIDSVOLL ARKITEKTEN // Erik Ruud Sivilarkitekt MNAL
Etablering av paviljongen baseres på en tidsmessig anvendelse av konstruksjon og materialer som brukt i vikingetiden – konstruksjon av trevirke og tekstiler som vikingseil, samt teglsteiner fra det gamle teglverket.
Paviljongen skal ligge ved Andelva på den gamle teglverkstomta midt imot Mago A. Kartutsnitt viser «tomta». Dette er del av Gnr/ Bnr er 97/38 og grunneier er Mathiesen Eidsvold Værk ANS. Tillatelse til bruk av grunnen er gitt av Skogeier Haaken Erik Mathiesen 14.09.2017.
Hva skjer
EIDSIVATINGETS BLOG