Det er 1000 år siden Eidsivatinget ble etablert i Eidsvoll av kong Olav den hellige. Nå kommer boka om tingene og rettspraksis gjennom alle disse årene. Boka heter «Eidsivatinget – den norske tingtradisjonen gjennom 1000 år».
Boka har sitt utspring i en idé i foreningen Eidsivatinget som står som arrangør av tingjubileet. Den er også sponset av Eidsivatinget og selges via arrangørforeningen for 549 kroner.
LOKALT OPPHAV
– Alt har ei historie. Det gjeld òg denne boka. Den hadde ikkje vorte til utan initiativet til og den uavbrotne støtta frå oppdragsgjevarane Eidsivating og Eidsvoll 1814, skriver redaktørene Jørn Øyrehagen Sunde og Brage Thunestvedt Hatløy i forordet til boka.
– Jeg hadde ideen til det fagseminaret som ble holdt i Wergelands hus i slutten av april. Under samtaler om dette seminaret kom også ønsket om å få til ei bok, forteller lederen av Eidsivatinget, Rolf Anker Thon.
Og det er nettopp de mange foredragsholdene på dette fagseminaret som har skrevet boka. Den kommer ut på Cappelen Damm Akademisk, en av Norges største utgivere av fag- og lærebøker for studenter og forelesere ved høgskoler- og universiteter. Den blir akkurat klar til den store jubileumsfesten for Eidsivatinget kommende fredag.
UNIK
Boka tar for seg et tema som tidligere bare er sett på stykkevis og delt.
– De fleste har en idé om tinget. I det moderne Norge kan en bli minnet på det når en tenker på Stortinget, tingrettene, navna på noen av lagdømmene eller de historiske tingstedene. Det har vært forsket på kongehyllinger på tinget i tidlig middelalder, på tingets rolle i opprør i tiårene før 1814 og på tingretter i dages rettssystem. Men til nå har ingen forsøkt å se på tinget gjennom 1000 år av norsk samfunns-, retts- og politisk historie, påpeker redaktørene.
– VIKTIG
Dette er ei stor og viktig bok, sier Rolf Anker Thon.
– Den er på nesten 400 sider og forsøker å trekke de lange linjer og sammenhenger i historien. Vi har eksempler på at fagfolk har endret syn etter arbeidet med denne boka.
– Som denne boka vil vise, er det mer enn navnet som binder Stortinget og den gamle tingtradisjonen sammen. Lokaldemokratiet med sine kommunestyrer står heller ikke fjernt fra middelalderens lokale tingtradisjon, skriver tidligere stortingspresident Tone W. Trøen i sitt forord til boka.
– Det som er helt sikkert, er at både eidsvollmennene og deres samtidige oppfattet selvstendigheten og grunnslovsverket i 1814 som en gjenfødelse eller gjenopplivning av det norske folks frihet og tradisjoner fra middelalderen, skriver hun.
– Verken seminaret eller denne boka svarer på alle spørsmål, men det er vårt ønske og håp at boka bidrar til å samle mange historier til én opplysende fortelling. Jeg håper at den viser sammenhenger i utviklingen fra tinget i middelalderen til vårt moderne demokrati, og ikke minst at den får oss til å stille nye spørsmål om våre røtter og identitet, og om hvilke verdier vi ønsker å bygge fremtidens samfunn på, sier Rolf Anker Thon.
