Vår kulturarv

«Den som ikke dyrker sine røtter,
har heller ingen vekst.»

(Friedensreich Hundertwasser)

Viktige begreper som kan være vanskelig å definere:

"Identitet, personlighet, den man er. Identitet kan også betegne ens selvbilde eller selvoppfatning..."

(Store norske leksikon)

Kulturarv
“Hva kulturarv er, avhenger litt av hvem man spør. Det er nettopp derfor dette begrepet er så vanskelig å definere. Det alle er enige om, er at kulturarven er viktig for et lands identitet. Gjennom rotfeste i egen tradisjon, blir et samfunn bedre rustet til å møte andre kulturer. En person som har rotfeste i egen kultur, og føler at egen kultur er verdifull, vil også være mer åpen i møtet med andre kulturer. Kulturvern skaper trivsel, og gjør folk trygge på seg selv, som igjen gjør samfunnet robust, åpent og tolerant.

Kulturarven er den historiske plattformen et samfunn er bygget på. Kulturarv handler både om kulturminner, fornminner, mat, musikk, kunst, litteratur, dans, håndverk og tradisjoner. Mange andre ting inkluderes også i begrepet kulturarv. Gamle bygninger er en del av kulturarven, det samme er ting som bunader, seterdrift og nasjonale høytider. Språket og bruksgjenstander er også en del av kulturarven, og mange kulturelle verdier er immaterielle verdier”.  (kaff.no)  

Når vi snakker om “kulturarv”, glemmer vi ofte den immaterielle kulturarven. Immateriell kulturarv er levende tradisjoner og tradisjonell kunnskap som blir overført mellom folk. Kunnskapen blir praktisert i dag og ført videre gjennom kreative uttrykksmåter, som håndverk, musikk, dans, mattradisjoner, ritualer og muntlige fortellinger.

Når vi snakker om rettsstaten, kan vi kanskje si at den immaterielle kulturarven er summen av alle de endringene som har skjedd gjennom tidene i rettskulturen og som påvirker hvordan lover utformes, tilpasses og håndheves.

DEL PÅ

Share on facebook
Share on google
Share on twitter
Share on linkedin